Snø på Kreta!

I dag våknet jeg med feber og tette luftveier. Etter stor diskusjon med meg selv, tok jeg motet til meg å reiste i praksis. Grunnen var fordi vi kunn har to dager igjen av praskisen og hadde en dag igjen med tiltaksarbeid. Jeg fikk i meg to paracett og en halspastill, pakket meg godt inn med de klæra jeg hadde tilgjengelig og fikk tustet meg ut døra.  Når jeg og Kristin kom oss ut døren, blåste vi vekk. Det var storm. Når vi hadde gått opp til buss stoppet måtte vi vente på bussen, noe vi sjeldent må gjøre. Endelig kom bussen. Fra buss stoppet til praksisstedet vårt er det en liten 15 minutters gange til praksisen. Den veien var rene overlevelseskampen! Vi kom oss frem og gledet oss til å ta en kopp kaffe og å få varmen i oss. Når vi kom frem var strømmen borte, og hvertfall jeg syntes det var veldig kaldt. Bortsett fra at jeg var kaldt var nederlaget større av å ikke få i meg den nødvendige morgenkaffen.

Videre ventet vi på personen vi arbeider med i vårt tiltaksarbeid. Vi fikk beskjed om at han ikke kom i dag fordi han var syk. I tillegg til mye vind, startet det å regne utendørs. Regnet ble til hagel og hagel ble til snø. Nå angret jeg veldig på at jeg tok turen i praksis. Det fristet lite å bevege seg ut i stormen for å komme meg hjem. Vi satt nå rundt ett bord med to brukere. Det var ingenting å gjøre og veldig kaldt. Vi snakket med brukerene. Jeg satt med pannebånd og hetta til joggegenseren tredd over hodet. I et øyeblikk tok han ene brukeren et bilde med mobiltelefonen sin av meg. Han trykket intenst på mobilen som hadde tastelyd på. Han smiler og viser mobilen til meg og Kristin. Der viste han bilde av bakgrunnsbildet sitt, som jeg nå var en del av! MADE MY DAY! Hahha! Følte meg veldig "fotogen" i det øyeblikk. Havnet etter få sekunder som skjermsparer også på mob, hans! De er så fantastiske herlige!


Nå er jeg glad for at jeg sitter hjemme under dyna med en kopp varm kaffe og en bolle jeg fikk med meg hjem fra bakeriet. Kjenner jeg kommer til å savne brukerene og praksisstedet. De er så herlige alle sammen på hver sin måte!

Takk for meg! ( Btw, synes veldig synd på meg selv i dag)

Besøkte dinosaurmuseum

I dag hadde vår veileder i praksis bursdag. Kristin stod tidlig opp for å lage ett kort og vi skrev noen fine ord. Vi gikk innom et bakeri og fikk kjøpt et kakestykke med et lys på. Vi gav henne dette og senere tok vi en god og varm kaffe i praksis før dagens utflukt.

I dag var det sol og en kald luft. Vi så snøen ligge i fjellene. Så var det duket for tur til museum. Alle på hele dagsenteret samlet seg inn i en buss som kjørte oss til dinosaur museumet. Det var koselig. Vi har det så godt i den gode gjengen. I det vi passerer flyplassen vi om to uker til skal reise til for vår hjemreise, fikk jeg en blandet følelse. Følelsen av å glede meg til å reise hjem til mine kjære og en følelse av klump i magen. Jeg har blitt så glad i de på dagsenteret og de er så snille og gode. Lært så mye av dem!

Etter museum besøk var det tid for kaffe og kake/lunsj på en kaffe. Vi rommet hele kaffeen og det var veldig koselig.

Erasmusstudenter besøk i praksis

Vi er 9 erasmusstudenter som har praksis i social work. Vi har de to site ukene besøk hverandres praksis plass. Vi har ofte veiledning sammen og snakker sammen om praksisplassene. Derfor er det fint å kunne besøke hverandre og se det vi snakker om. På hver plass pressenterer vi for hverandre om praksisstedet og hvilke tiltaksarbeid vi gjør og hva som evt gjøres. Veldig koselig å ha dem på besøk og være på besøk hos de andre. Spesielt for oss 4 norske jenter.

Pynter til Jul i BHG

Forige uke fikk Emma og Linn beskjed om at de skulle pynte til jul i barnehagen. De hadde studiedag denne dagen og spurte om de kunne utsette pyntingen slik at de kunne få være med. Barnehagen ventet og de ble med på julepyntingen. Dans til julemusikk, sang og hygge mens de flittig pyntet juletreet med alle i barnehagen. Vegger, vinduer og gulv, alt fra topp til tå ble dekorert og pyntet. De koste seg veldig og syntes det var veldig stas. Etter de hadde pyntet, så de på julefilmer og senere i uken kom en advendskalender opp på veggen. 

Agios Nicholaos og Sitia

I helgen som var reiste alle fire til byen Agios Nicholaos. Byen ligger sør i Kreta. Etter en liten busstur var vi fremme og vi kom til et meget fint hotel. Det lå rett ved vannet og rett ut i gatene. Det var ingen turister og mye var lukket. Det var veldig fint der og jeg kan tro det er veldig fint der når det er sesong for turistene. Vi hadde en hyggelig helg, med kortspilling og vin drikking på kvelden. Rolig og avslappet. Det var godt å komme vekk fra Heraklion og bare kose oss.

På Søndag reiste Linn og Emma hjem til Heraklion og jeg og Kristin til byen Sitia. Vi hadde fått tips om å besøke denne byen. Vi hadde som mål å bade uansett vær. Det er kaldt nå på Kreta og været så ikke lovende ut. Vi tok bussen med en veldig kul busssjofør. Veien var svingete og vi kjørte opp i fjellende. Der fikk vi en appelsin som en av passasjerene hadde med fra hagen sin. Når vi kom til Sitia, så det ut som det skulle regne. Det var veldig grønt å fint. Vi badet og satt og hadde en kaffe i den koselige byen. Veldig turist preget.

Pøsregn uten regntøy!

Det har vært et veldig merkelig vær her på Kreta. De tre siste ukene har det regnet litt nå og da. Men denne uken har det virkelig regnet og blåset fra seg. Vi har frøset og gåttt våte hver dag. Syntes veldig synd på oss selv. Jeg og Kristin ble blandt annet sittende under et tak i 30 minutter fordi vi ikke kom oss noen vei. Gatene var fulle av vann. Det så ut som flom. Veldig kaos. Nå har vi fått kjøpt oss paraplyer, støvler, jakker, luer og hansker. Det er rett og slett kaldt her på Kreta. Snøen har festet seg på toppen av fjellene.

ENDELIG!

Etter tre utsettelser av midtveisevalueringen til meg og Kristin, har vi endelig fått dommen på hvordan vi ligger an. Excellent! Det er høyeste skår på evalueringsskjemaet! Vi ble veldig overrasket, fordi vi føler ikke vi har fått vist det vi kan. Språket preger mye av selvtilliten i jobben. Vi fikk nøye forklaring på grunne til at hun ville plassere oss der på skalaen. I følge henne virker det som at de på dagsenteret tidligere har hatt andre erasmus studenter som ikke viser så mye iniativ. På møtet snakket vi også om  tiltaket vi skal starte med nå, litt sent. Hun var positiv til at vi hadde valgt et mer spesifikt tiltak i arbeid med kun en person innen en gruppen og innen en ferdighet. Hun var vandt til at studentene valgte et overflødisk tiltak. Vi snakket om makt og bruk av tvang og avtalte litt møter. Det var en god dag i dag. Mange bekymringer forsvant og jeg ser veldig frem til å sette igang tiltaksarbeidet på dagsenteret.




DET BESTE AV ALT !

Vi har hele praksisperioden jobbet motsatt. En jobber kveld og en jobber dag også bytter vi hver uke. I dag fikk vi ordnet slik at resten av oppholdet skal vi BEGGE jobbe dag SAMMEN! Dette er helt fantastisk! For å gjøre det klart, så er det egentlig slik vi skulle ha hatt det fra starten av, noe vi ble lovet av UIA. Vi har etter forståelse av den økonomiske krisen latt oss gå med på å jobbe motsatt. I forbindelse med start av tiltaksarbeid spurte vi i dag om 3 dager i sammen. Det er fordi en av oss må utføre tiltaket og en av oss må observere. Når vi fikk forklart dette, fikk vi plutselig muligheten til å arbeide sammen resten av oppholdet slik at vi kunne fullføre mest mulig av tiltaket. Vi har nå to uker igjen i praksis og den siste uken har vi fri fordi vi har jobbet inn timene slik at vi kan skrive på praksisoppgaven vår. Ser virkelig frem til våre siste tre uker her på Kreta!


Som en avsluttning på denne gode dag. Kristin fikk en pakkepost fra sin mamma. I den pakken lå det fire kakemenn og fire advendskalendere og litt mer. TAKK TAKK! For en snill og god mamma du har Kristin!

Erasmus Olympic games, i Rethymno

Denne helgen var det klart for Erasmus Olympic games i nabo byen Rethymno. Jeg, Kristin og Linn stod tidlig opp lørdagsmorgen for å ta bussen til Rethymno. Dagen startet med fotball og pøs regn, men regne gav seg før kampene startet. Chania, Rethymno og Heraklion spilte mot hverandre og seieren gikk til Heraklion. Vi fikk alle en velkomstdrink som selvfølgelig var raki. Den varmet godt ned i magen. Senere gikk vi videre for neste sport, som var vollyball. Vi hadde litt dødtid før kampene så vi gikk for å spise. Der møtte vi to erasmusstudenter fra Polen som vi spiste lunsj med. Etterpå gikk vi til resten av erasumusgruppen og så på at de spilte vollyball. Det var sol og litt vind, ikke rart når de to vollyballbanene lå rett ved vannet. Vi var mange og det var kosleig å sitte å se på,  selv om jeg allerhelst hadde lyst å være med på leken. Jeg gikk rundt og knipset litt bilder, noe jeg liker veldig godt. Etterhvert begynte det å bli kaldt å sitte å se på, derfor gikk jeg, Kristin og Linn rundt i gatene for å få varmen i oss. Det endte med småshopping. Vi gikk rundt og plutselig midt i gatene kom en flokk unger i en pen uniform. Det kunne minne om speidere. De gikk med hver sine stokker i en lang rekke igjennom de trange gatene. Deretter spiste vi middag og gikk til bussstasjonen. På vei til bussstasjonen så vi at de andre erasmusstudentene hadde begynt på den siste sporten av lekene, nemlig basketball. Vi var utrolig sliten og trøtte og tok bussen hjem. Resten av erasmusstudentene skulle bli værene i Rethymno og feste hele kvelden. Det var utrolig godt å komme hjem til en varm dusj etterfulgt av senga. Jeg sovnet med en gang, så trøtt som jeg var. Det var en herlig dag!

Emmas blogginnlegg

Da var det min (Emmas) tur til å blogge litt! Det har skjedd en del de siste ukene, og tenkte jeg ville dele dette med folket. Jeg og Linn pratet med lederen i barnehagen om økonomien, og her kommer litt om det: Barnehagen merker at den økonomiske krisen påvirker barnehagen veldig. Hadde de hatt mer penger så ville de gjerne hatt flere ansatte, flere leker (det er ganske så lite utvalg av leker der), bøker og diverse utstyr som tusjer, ark osv. Vi spurte også om det var noen aktiviteter/utflukter de ville ha utført om det hadde vært mer penger. Dette hadde de egentlig ikke tenkt så mye på fordi det er alt for mange barn (og for ville barn tenker jeg) i forhold til antall ansatte. I barnehagen har de ikke et tverrfaglig team, kun lærere som jobber der. Og de ønsker at de kunne hatt flere sosialarbeidere (omtrent som vernepleiere) og en psykolog. Pga at barna er som de er, noen har forskjellige vansker og noen er veldig rampete, så er det et stort behov for forskjellige utdanninger og fagarbeidere. Men pga økonomien så går dette dessverre ikke. De skulle også ønske at de som jobbet der allerede kunne ha fått full stilling, og vært i barnehagen hele dagen. I en periode har vi også vært 7 studenter i barnehagen. 7 studenter!! Og det er himla mange spør du meg. Det er meg og Linn som blir kaldt for sosialarbeidere, 2 greske sosialarbeidere, og 3 sykepleierstudenter fra Cypros. En av de guttene/mennene fra Cypros har ihvertfall jeg et lite problem med. Jeg er ikke så veldig begeistret for han. Han lurer veldig på hvorfor vi ikke er mer aktive og prater mer med barna. Vi har prøvd å forklare han at det er litt vanskelig når vi ikke forstår barna og de heller ikke forstår oss. Da svarte han at han var fra Cypros, og pratet heller ikke gresk. Men det som er greia er at han prater masse både med barna og de voksne. Det kan sammenlignes med svensk-norsk eller dansk-norsk. Altså språket er ganske likt, og de forstår hverandre. Samme dagen dro Linn fram den norsk-greske ordboken. Da så han at hele alfabetet vårt er annerledes og at gresk og norsk overhode ikke er likt. Det var deilig det! En annen ting er at Linn og jeg prøver veldig å prate og kommunisere med barna. Vi prater engelsk, norsk og bruker de få greske ordene vi kan. Og selvfølgelig masse kroppspråk. Jess, det var utblåsningen De siste dagene i praksis har vi fått ganske god kontakt med ungene. Den ene dagen var de ansatte på kontoret så og si hele dagen. Vi styrte frokosten, vi var med barna både ute og inne. Og det som var så gøy var at det var veldig lite gråting og krangling den dagen. Men det tror jeg kan være fordi vi faktisk leket med ungene, og ikke bare satt å skravlet med de voksne. Vi gikk inn i situasjonen før det ble krangel, og fikk ordnet opp. Det satt ei jente for seg selv, helt alene. Jeg tok fram et puslespill og satte meg ned med henne. Ikke lenge etter kom det et barn til, så enda et barn, og på slutten så stod det minst 5 barn rundt pusle spillet. Når det var ferdig puslet var ungene veldig stolte, og jeg gav dem tommelopp, sa bravo og smilte til dem. Dette var en veldig fin dag Det er veldig deilig å endelig komme litt innpå barna, og de begynner å bli litt interessert i oss. Nå har de begynt å bruke navnene våre, kyria Linn og kyria Emma. Kyria= Ms. Linn/Emma. Kyria sier de før navnene til alle de voksne. Litt stas

Halloween!!

I dag har vi vært i praksis og hatt supervision/veiledning med internasjonalt kontor på T.E.I ( universitetet) og noen andre erasmusstudenter som også har praksis innenfor social worker her på Kreta. Vi pressenterte en rapport som vi har skrevet denne uken. Det handler om hver enkelt praksissted. Det er informasjon om plassen og organisering osv. Vi fikk også vite at vi nå skal begynne å på det greske språkkurset. Det blir hektisk og vi får mye å gjøre fremover. En gang i uken skal vi møte internasjonalt kontor og ha veiledningstimer og to ganger i uken ha språkkurs. Så vi løper imellom praksis og veiledninger og språkkurs i tillegg til at vi har mye arbeid innen for praksisen å gjøre. Vi skal også skrive praksisoppgaven som nevnt tidligere. Den rommer 7200 ord og for oss som har valgt utenlandspraksis må vi skrive deler av oppgaven på engelsk. Det er mye å ta fatt i, så vi får stå på! Neste uke er vi allerede halvveis, med tanke på de 300 timene vi må ha.

Når vi kom hjem fant jeg og Kristin ut at vi skulle kle oss ut. Det er jo Halloweeen. Så vi stelte oss og skulle gå på døra til Emma og spør om knask eller knep. Linn var på besøk hos Emma for å farge håret hennes og i det vi banket på døren, lo de av oss. Resten av kvelden var vi sammen.