I dag hadde vi en avtale med en av de ansvarlige på internasjonalt kontor i Heraklion på universitetet T.E.I of Crete. Vi tok en taxi fordi vi var så usikre på bussene. Når vi ankom universitet følte vi oss litt utilpass i det vi gikk opp trappene og mange blikk møtte oss. Vi var spendte, nervøse og viste ikke helt hva vi gikk til eller hvordan denne dagen skulle bli. Det som møtte oss var en bygning som var dekket av slitt mur med mye tagging. Muren var som en sirkel med åpning i midten. Hundene lå langflaten på bakken. Det så ut som det ikke var liv i dem, noe det heldigvis var. Vi syntes skolen så mer ut som en high school enn et universitet. Vi er nokså heldige som har et så fint, nytt og moderne universitet her hjemme i Norge. Vi spurte i en tilfelding luke om de kunne vise oss hvor avdelingen vi skulle på var. En hyggelig dame fulgte oss og vi kom frem til kontoret hvor vi møtte en spøkefull dame. Skolen er preget av mindre bemanning og minsket lønn.Vi kom inn på et kontor hvor tre av fire små kontorer var tomme. Damen vi skal ha som veileder hadde mye å gjøre. Vi ble imponerte over alt hun klarte å få til på så kort tid og hvor mange baller hun hadde i luften på en gang.

Vi satt å fylte ut litt papirer og deretter kom tre andre erasmus studenter fra Spania og fikk informasjon sammen med oss. De skulle ta kurser og være der i 6mnd. Vi snakket litt med dem og synes det var godt å møte noen som var i samme situasjon som oss. Like forvirret og nyskjerrige som oss. Vi var ut og inn av kontoret til veilederen vår og når vi stod og ventet, traff vi ulike erasmus studenter. Hun ene vurderte å reise til Norge i februar og spurte oss om spørsmål og vi fikk kontakt med henne. Vi skal senere treffe henne igjen å svare på spørsmålene hennes, kanskje har vi noen til henne.
Vi fikk siden treffe en annen dame. Hun viste oss rundt på skolen. Vi gikk innom mange kontorer og hilste på mange lærere. Alle smilte, ønsket oss velkommen og var så kjærlige og åpne. Så fikk vi kjøpt oss bussbiletter i en kiosk. Vi kjøpte ett par og fikk stundent rabatt. Så spurte vi noen om hvilken buss vi skulle ta. Vi ventet på en men så kom en annen buss som vi tok sjangsen på. Vi spurte busssjoføren om vi kunne ta den og vi tror han skjønte hva vi sa. Ikke alle er like flinke i engelsk der nede. Ofte de unge som kan engelsk godt og de eldre som kan mindre eller ingenting. Vi hoppet på og etterhvert ropte busssjoføren bak til oss at her skulle vi gå av. Vi satte pris på at han husket på oss. Nå vet vi hvor vi skal ta bussen fra og til. Vi fikk litt mer infromasjon, nye kunnskaper og nå sover de fleste av oss uten om meg som blogger. God natt !