ENDELIG!

Etter tre utsettelser av midtveisevalueringen til meg og Kristin, har vi endelig fått dommen på hvordan vi ligger an. Excellent! Det er høyeste skår på evalueringsskjemaet! Vi ble veldig overrasket, fordi vi føler ikke vi har fått vist det vi kan. Språket preger mye av selvtilliten i jobben. Vi fikk nøye forklaring på grunne til at hun ville plassere oss der på skalaen. I følge henne virker det som at de på dagsenteret tidligere har hatt andre erasmus studenter som ikke viser så mye iniativ. På møtet snakket vi også om  tiltaket vi skal starte med nå, litt sent. Hun var positiv til at vi hadde valgt et mer spesifikt tiltak i arbeid med kun en person innen en gruppen og innen en ferdighet. Hun var vandt til at studentene valgte et overflødisk tiltak. Vi snakket om makt og bruk av tvang og avtalte litt møter. Det var en god dag i dag. Mange bekymringer forsvant og jeg ser veldig frem til å sette igang tiltaksarbeidet på dagsenteret.




DET BESTE AV ALT !

Vi har hele praksisperioden jobbet motsatt. En jobber kveld og en jobber dag også bytter vi hver uke. I dag fikk vi ordnet slik at resten av oppholdet skal vi BEGGE jobbe dag SAMMEN! Dette er helt fantastisk! For å gjøre det klart, så er det egentlig slik vi skulle ha hatt det fra starten av, noe vi ble lovet av UIA. Vi har etter forståelse av den økonomiske krisen latt oss gå med på å jobbe motsatt. I forbindelse med start av tiltaksarbeid spurte vi i dag om 3 dager i sammen. Det er fordi en av oss må utføre tiltaket og en av oss må observere. Når vi fikk forklart dette, fikk vi plutselig muligheten til å arbeide sammen resten av oppholdet slik at vi kunne fullføre mest mulig av tiltaket. Vi har nå to uker igjen i praksis og den siste uken har vi fri fordi vi har jobbet inn timene slik at vi kan skrive på praksisoppgaven vår. Ser virkelig frem til våre siste tre uker her på Kreta!


Som en avsluttning på denne gode dag. Kristin fikk en pakkepost fra sin mamma. I den pakken lå det fire kakemenn og fire advendskalendere og litt mer. TAKK TAKK! For en snill og god mamma du har Kristin!

Erasmus Olympic games, i Rethymno

Denne helgen var det klart for Erasmus Olympic games i nabo byen Rethymno. Jeg, Kristin og Linn stod tidlig opp lørdagsmorgen for å ta bussen til Rethymno. Dagen startet med fotball og pøs regn, men regne gav seg før kampene startet. Chania, Rethymno og Heraklion spilte mot hverandre og seieren gikk til Heraklion. Vi fikk alle en velkomstdrink som selvfølgelig var raki. Den varmet godt ned i magen. Senere gikk vi videre for neste sport, som var vollyball. Vi hadde litt dødtid før kampene så vi gikk for å spise. Der møtte vi to erasmusstudenter fra Polen som vi spiste lunsj med. Etterpå gikk vi til resten av erasumusgruppen og så på at de spilte vollyball. Det var sol og litt vind, ikke rart når de to vollyballbanene lå rett ved vannet. Vi var mange og det var kosleig å sitte å se på,  selv om jeg allerhelst hadde lyst å være med på leken. Jeg gikk rundt og knipset litt bilder, noe jeg liker veldig godt. Etterhvert begynte det å bli kaldt å sitte å se på, derfor gikk jeg, Kristin og Linn rundt i gatene for å få varmen i oss. Det endte med småshopping. Vi gikk rundt og plutselig midt i gatene kom en flokk unger i en pen uniform. Det kunne minne om speidere. De gikk med hver sine stokker i en lang rekke igjennom de trange gatene. Deretter spiste vi middag og gikk til bussstasjonen. På vei til bussstasjonen så vi at de andre erasmusstudentene hadde begynt på den siste sporten av lekene, nemlig basketball. Vi var utrolig sliten og trøtte og tok bussen hjem. Resten av erasmusstudentene skulle bli værene i Rethymno og feste hele kvelden. Det var utrolig godt å komme hjem til en varm dusj etterfulgt av senga. Jeg sovnet med en gang, så trøtt som jeg var. Det var en herlig dag!

Emmas blogginnlegg

Da var det min (Emmas) tur til å blogge litt! Det har skjedd en del de siste ukene, og tenkte jeg ville dele dette med folket. Jeg og Linn pratet med lederen i barnehagen om økonomien, og her kommer litt om det: Barnehagen merker at den økonomiske krisen påvirker barnehagen veldig. Hadde de hatt mer penger så ville de gjerne hatt flere ansatte, flere leker (det er ganske så lite utvalg av leker der), bøker og diverse utstyr som tusjer, ark osv. Vi spurte også om det var noen aktiviteter/utflukter de ville ha utført om det hadde vært mer penger. Dette hadde de egentlig ikke tenkt så mye på fordi det er alt for mange barn (og for ville barn tenker jeg) i forhold til antall ansatte. I barnehagen har de ikke et tverrfaglig team, kun lærere som jobber der. Og de ønsker at de kunne hatt flere sosialarbeidere (omtrent som vernepleiere) og en psykolog. Pga at barna er som de er, noen har forskjellige vansker og noen er veldig rampete, så er det et stort behov for forskjellige utdanninger og fagarbeidere. Men pga økonomien så går dette dessverre ikke. De skulle også ønske at de som jobbet der allerede kunne ha fått full stilling, og vært i barnehagen hele dagen. I en periode har vi også vært 7 studenter i barnehagen. 7 studenter!! Og det er himla mange spør du meg. Det er meg og Linn som blir kaldt for sosialarbeidere, 2 greske sosialarbeidere, og 3 sykepleierstudenter fra Cypros. En av de guttene/mennene fra Cypros har ihvertfall jeg et lite problem med. Jeg er ikke så veldig begeistret for han. Han lurer veldig på hvorfor vi ikke er mer aktive og prater mer med barna. Vi har prøvd å forklare han at det er litt vanskelig når vi ikke forstår barna og de heller ikke forstår oss. Da svarte han at han var fra Cypros, og pratet heller ikke gresk. Men det som er greia er at han prater masse både med barna og de voksne. Det kan sammenlignes med svensk-norsk eller dansk-norsk. Altså språket er ganske likt, og de forstår hverandre. Samme dagen dro Linn fram den norsk-greske ordboken. Da så han at hele alfabetet vårt er annerledes og at gresk og norsk overhode ikke er likt. Det var deilig det! En annen ting er at Linn og jeg prøver veldig å prate og kommunisere med barna. Vi prater engelsk, norsk og bruker de få greske ordene vi kan. Og selvfølgelig masse kroppspråk. Jess, det var utblåsningen De siste dagene i praksis har vi fått ganske god kontakt med ungene. Den ene dagen var de ansatte på kontoret så og si hele dagen. Vi styrte frokosten, vi var med barna både ute og inne. Og det som var så gøy var at det var veldig lite gråting og krangling den dagen. Men det tror jeg kan være fordi vi faktisk leket med ungene, og ikke bare satt å skravlet med de voksne. Vi gikk inn i situasjonen før det ble krangel, og fikk ordnet opp. Det satt ei jente for seg selv, helt alene. Jeg tok fram et puslespill og satte meg ned med henne. Ikke lenge etter kom det et barn til, så enda et barn, og på slutten så stod det minst 5 barn rundt pusle spillet. Når det var ferdig puslet var ungene veldig stolte, og jeg gav dem tommelopp, sa bravo og smilte til dem. Dette var en veldig fin dag Det er veldig deilig å endelig komme litt innpå barna, og de begynner å bli litt interessert i oss. Nå har de begynt å bruke navnene våre, kyria Linn og kyria Emma. Kyria= Ms. Linn/Emma. Kyria sier de før navnene til alle de voksne. Litt stas