Snø på Kreta!

I dag våknet jeg med feber og tette luftveier. Etter stor diskusjon med meg selv, tok jeg motet til meg å reiste i praksis. Grunnen var fordi vi kunn har to dager igjen av praskisen og hadde en dag igjen med tiltaksarbeid. Jeg fikk i meg to paracett og en halspastill, pakket meg godt inn med de klæra jeg hadde tilgjengelig og fikk tustet meg ut døra.  Når jeg og Kristin kom oss ut døren, blåste vi vekk. Det var storm. Når vi hadde gått opp til buss stoppet måtte vi vente på bussen, noe vi sjeldent må gjøre. Endelig kom bussen. Fra buss stoppet til praksisstedet vårt er det en liten 15 minutters gange til praksisen. Den veien var rene overlevelseskampen! Vi kom oss frem og gledet oss til å ta en kopp kaffe og å få varmen i oss. Når vi kom frem var strømmen borte, og hvertfall jeg syntes det var veldig kaldt. Bortsett fra at jeg var kaldt var nederlaget større av å ikke få i meg den nødvendige morgenkaffen.

Videre ventet vi på personen vi arbeider med i vårt tiltaksarbeid. Vi fikk beskjed om at han ikke kom i dag fordi han var syk. I tillegg til mye vind, startet det å regne utendørs. Regnet ble til hagel og hagel ble til snø. Nå angret jeg veldig på at jeg tok turen i praksis. Det fristet lite å bevege seg ut i stormen for å komme meg hjem. Vi satt nå rundt ett bord med to brukere. Det var ingenting å gjøre og veldig kaldt. Vi snakket med brukerene. Jeg satt med pannebånd og hetta til joggegenseren tredd over hodet. I et øyeblikk tok han ene brukeren et bilde med mobiltelefonen sin av meg. Han trykket intenst på mobilen som hadde tastelyd på. Han smiler og viser mobilen til meg og Kristin. Der viste han bilde av bakgrunnsbildet sitt, som jeg nå var en del av! MADE MY DAY! Hahha! Følte meg veldig "fotogen" i det øyeblikk. Havnet etter få sekunder som skjermsparer også på mob, hans! De er så fantastiske herlige!


Nå er jeg glad for at jeg sitter hjemme under dyna med en kopp varm kaffe og en bolle jeg fikk med meg hjem fra bakeriet. Kjenner jeg kommer til å savne brukerene og praksisstedet. De er så herlige alle sammen på hver sin måte!

Takk for meg! ( Btw, synes veldig synd på meg selv i dag)

Besøkte dinosaurmuseum

I dag hadde vår veileder i praksis bursdag. Kristin stod tidlig opp for å lage ett kort og vi skrev noen fine ord. Vi gikk innom et bakeri og fikk kjøpt et kakestykke med et lys på. Vi gav henne dette og senere tok vi en god og varm kaffe i praksis før dagens utflukt.

I dag var det sol og en kald luft. Vi så snøen ligge i fjellene. Så var det duket for tur til museum. Alle på hele dagsenteret samlet seg inn i en buss som kjørte oss til dinosaur museumet. Det var koselig. Vi har det så godt i den gode gjengen. I det vi passerer flyplassen vi om to uker til skal reise til for vår hjemreise, fikk jeg en blandet følelse. Følelsen av å glede meg til å reise hjem til mine kjære og en følelse av klump i magen. Jeg har blitt så glad i de på dagsenteret og de er så snille og gode. Lært så mye av dem!

Etter museum besøk var det tid for kaffe og kake/lunsj på en kaffe. Vi rommet hele kaffeen og det var veldig koselig.

Erasmusstudenter besøk i praksis

Vi er 9 erasmusstudenter som har praksis i social work. Vi har de to site ukene besøk hverandres praksis plass. Vi har ofte veiledning sammen og snakker sammen om praksisplassene. Derfor er det fint å kunne besøke hverandre og se det vi snakker om. På hver plass pressenterer vi for hverandre om praksisstedet og hvilke tiltaksarbeid vi gjør og hva som evt gjøres. Veldig koselig å ha dem på besøk og være på besøk hos de andre. Spesielt for oss 4 norske jenter.

Pynter til Jul i BHG

Forige uke fikk Emma og Linn beskjed om at de skulle pynte til jul i barnehagen. De hadde studiedag denne dagen og spurte om de kunne utsette pyntingen slik at de kunne få være med. Barnehagen ventet og de ble med på julepyntingen. Dans til julemusikk, sang og hygge mens de flittig pyntet juletreet med alle i barnehagen. Vegger, vinduer og gulv, alt fra topp til tå ble dekorert og pyntet. De koste seg veldig og syntes det var veldig stas. Etter de hadde pyntet, så de på julefilmer og senere i uken kom en advendskalender opp på veggen. 

Agios Nicholaos og Sitia

I helgen som var reiste alle fire til byen Agios Nicholaos. Byen ligger sør i Kreta. Etter en liten busstur var vi fremme og vi kom til et meget fint hotel. Det lå rett ved vannet og rett ut i gatene. Det var ingen turister og mye var lukket. Det var veldig fint der og jeg kan tro det er veldig fint der når det er sesong for turistene. Vi hadde en hyggelig helg, med kortspilling og vin drikking på kvelden. Rolig og avslappet. Det var godt å komme vekk fra Heraklion og bare kose oss.

På Søndag reiste Linn og Emma hjem til Heraklion og jeg og Kristin til byen Sitia. Vi hadde fått tips om å besøke denne byen. Vi hadde som mål å bade uansett vær. Det er kaldt nå på Kreta og været så ikke lovende ut. Vi tok bussen med en veldig kul busssjofør. Veien var svingete og vi kjørte opp i fjellende. Der fikk vi en appelsin som en av passasjerene hadde med fra hagen sin. Når vi kom til Sitia, så det ut som det skulle regne. Det var veldig grønt å fint. Vi badet og satt og hadde en kaffe i den koselige byen. Veldig turist preget.

Pøsregn uten regntøy!

Det har vært et veldig merkelig vær her på Kreta. De tre siste ukene har det regnet litt nå og da. Men denne uken har det virkelig regnet og blåset fra seg. Vi har frøset og gåttt våte hver dag. Syntes veldig synd på oss selv. Jeg og Kristin ble blandt annet sittende under et tak i 30 minutter fordi vi ikke kom oss noen vei. Gatene var fulle av vann. Det så ut som flom. Veldig kaos. Nå har vi fått kjøpt oss paraplyer, støvler, jakker, luer og hansker. Det er rett og slett kaldt her på Kreta. Snøen har festet seg på toppen av fjellene.

ENDELIG!

Etter tre utsettelser av midtveisevalueringen til meg og Kristin, har vi endelig fått dommen på hvordan vi ligger an. Excellent! Det er høyeste skår på evalueringsskjemaet! Vi ble veldig overrasket, fordi vi føler ikke vi har fått vist det vi kan. Språket preger mye av selvtilliten i jobben. Vi fikk nøye forklaring på grunne til at hun ville plassere oss der på skalaen. I følge henne virker det som at de på dagsenteret tidligere har hatt andre erasmus studenter som ikke viser så mye iniativ. På møtet snakket vi også om  tiltaket vi skal starte med nå, litt sent. Hun var positiv til at vi hadde valgt et mer spesifikt tiltak i arbeid med kun en person innen en gruppen og innen en ferdighet. Hun var vandt til at studentene valgte et overflødisk tiltak. Vi snakket om makt og bruk av tvang og avtalte litt møter. Det var en god dag i dag. Mange bekymringer forsvant og jeg ser veldig frem til å sette igang tiltaksarbeidet på dagsenteret.




DET BESTE AV ALT !

Vi har hele praksisperioden jobbet motsatt. En jobber kveld og en jobber dag også bytter vi hver uke. I dag fikk vi ordnet slik at resten av oppholdet skal vi BEGGE jobbe dag SAMMEN! Dette er helt fantastisk! For å gjøre det klart, så er det egentlig slik vi skulle ha hatt det fra starten av, noe vi ble lovet av UIA. Vi har etter forståelse av den økonomiske krisen latt oss gå med på å jobbe motsatt. I forbindelse med start av tiltaksarbeid spurte vi i dag om 3 dager i sammen. Det er fordi en av oss må utføre tiltaket og en av oss må observere. Når vi fikk forklart dette, fikk vi plutselig muligheten til å arbeide sammen resten av oppholdet slik at vi kunne fullføre mest mulig av tiltaket. Vi har nå to uker igjen i praksis og den siste uken har vi fri fordi vi har jobbet inn timene slik at vi kan skrive på praksisoppgaven vår. Ser virkelig frem til våre siste tre uker her på Kreta!


Som en avsluttning på denne gode dag. Kristin fikk en pakkepost fra sin mamma. I den pakken lå det fire kakemenn og fire advendskalendere og litt mer. TAKK TAKK! For en snill og god mamma du har Kristin!

Erasmus Olympic games, i Rethymno

Denne helgen var det klart for Erasmus Olympic games i nabo byen Rethymno. Jeg, Kristin og Linn stod tidlig opp lørdagsmorgen for å ta bussen til Rethymno. Dagen startet med fotball og pøs regn, men regne gav seg før kampene startet. Chania, Rethymno og Heraklion spilte mot hverandre og seieren gikk til Heraklion. Vi fikk alle en velkomstdrink som selvfølgelig var raki. Den varmet godt ned i magen. Senere gikk vi videre for neste sport, som var vollyball. Vi hadde litt dødtid før kampene så vi gikk for å spise. Der møtte vi to erasmusstudenter fra Polen som vi spiste lunsj med. Etterpå gikk vi til resten av erasumusgruppen og så på at de spilte vollyball. Det var sol og litt vind, ikke rart når de to vollyballbanene lå rett ved vannet. Vi var mange og det var kosleig å sitte å se på,  selv om jeg allerhelst hadde lyst å være med på leken. Jeg gikk rundt og knipset litt bilder, noe jeg liker veldig godt. Etterhvert begynte det å bli kaldt å sitte å se på, derfor gikk jeg, Kristin og Linn rundt i gatene for å få varmen i oss. Det endte med småshopping. Vi gikk rundt og plutselig midt i gatene kom en flokk unger i en pen uniform. Det kunne minne om speidere. De gikk med hver sine stokker i en lang rekke igjennom de trange gatene. Deretter spiste vi middag og gikk til bussstasjonen. På vei til bussstasjonen så vi at de andre erasmusstudentene hadde begynt på den siste sporten av lekene, nemlig basketball. Vi var utrolig sliten og trøtte og tok bussen hjem. Resten av erasmusstudentene skulle bli værene i Rethymno og feste hele kvelden. Det var utrolig godt å komme hjem til en varm dusj etterfulgt av senga. Jeg sovnet med en gang, så trøtt som jeg var. Det var en herlig dag!

Emmas blogginnlegg

Da var det min (Emmas) tur til å blogge litt! Det har skjedd en del de siste ukene, og tenkte jeg ville dele dette med folket. Jeg og Linn pratet med lederen i barnehagen om økonomien, og her kommer litt om det: Barnehagen merker at den økonomiske krisen påvirker barnehagen veldig. Hadde de hatt mer penger så ville de gjerne hatt flere ansatte, flere leker (det er ganske så lite utvalg av leker der), bøker og diverse utstyr som tusjer, ark osv. Vi spurte også om det var noen aktiviteter/utflukter de ville ha utført om det hadde vært mer penger. Dette hadde de egentlig ikke tenkt så mye på fordi det er alt for mange barn (og for ville barn tenker jeg) i forhold til antall ansatte. I barnehagen har de ikke et tverrfaglig team, kun lærere som jobber der. Og de ønsker at de kunne hatt flere sosialarbeidere (omtrent som vernepleiere) og en psykolog. Pga at barna er som de er, noen har forskjellige vansker og noen er veldig rampete, så er det et stort behov for forskjellige utdanninger og fagarbeidere. Men pga økonomien så går dette dessverre ikke. De skulle også ønske at de som jobbet der allerede kunne ha fått full stilling, og vært i barnehagen hele dagen. I en periode har vi også vært 7 studenter i barnehagen. 7 studenter!! Og det er himla mange spør du meg. Det er meg og Linn som blir kaldt for sosialarbeidere, 2 greske sosialarbeidere, og 3 sykepleierstudenter fra Cypros. En av de guttene/mennene fra Cypros har ihvertfall jeg et lite problem med. Jeg er ikke så veldig begeistret for han. Han lurer veldig på hvorfor vi ikke er mer aktive og prater mer med barna. Vi har prøvd å forklare han at det er litt vanskelig når vi ikke forstår barna og de heller ikke forstår oss. Da svarte han at han var fra Cypros, og pratet heller ikke gresk. Men det som er greia er at han prater masse både med barna og de voksne. Det kan sammenlignes med svensk-norsk eller dansk-norsk. Altså språket er ganske likt, og de forstår hverandre. Samme dagen dro Linn fram den norsk-greske ordboken. Da så han at hele alfabetet vårt er annerledes og at gresk og norsk overhode ikke er likt. Det var deilig det! En annen ting er at Linn og jeg prøver veldig å prate og kommunisere med barna. Vi prater engelsk, norsk og bruker de få greske ordene vi kan. Og selvfølgelig masse kroppspråk. Jess, det var utblåsningen De siste dagene i praksis har vi fått ganske god kontakt med ungene. Den ene dagen var de ansatte på kontoret så og si hele dagen. Vi styrte frokosten, vi var med barna både ute og inne. Og det som var så gøy var at det var veldig lite gråting og krangling den dagen. Men det tror jeg kan være fordi vi faktisk leket med ungene, og ikke bare satt å skravlet med de voksne. Vi gikk inn i situasjonen før det ble krangel, og fikk ordnet opp. Det satt ei jente for seg selv, helt alene. Jeg tok fram et puslespill og satte meg ned med henne. Ikke lenge etter kom det et barn til, så enda et barn, og på slutten så stod det minst 5 barn rundt pusle spillet. Når det var ferdig puslet var ungene veldig stolte, og jeg gav dem tommelopp, sa bravo og smilte til dem. Dette var en veldig fin dag Det er veldig deilig å endelig komme litt innpå barna, og de begynner å bli litt interessert i oss. Nå har de begynt å bruke navnene våre, kyria Linn og kyria Emma. Kyria= Ms. Linn/Emma. Kyria sier de før navnene til alle de voksne. Litt stas

Halloween!!

I dag har vi vært i praksis og hatt supervision/veiledning med internasjonalt kontor på T.E.I ( universitetet) og noen andre erasmusstudenter som også har praksis innenfor social worker her på Kreta. Vi pressenterte en rapport som vi har skrevet denne uken. Det handler om hver enkelt praksissted. Det er informasjon om plassen og organisering osv. Vi fikk også vite at vi nå skal begynne å på det greske språkkurset. Det blir hektisk og vi får mye å gjøre fremover. En gang i uken skal vi møte internasjonalt kontor og ha veiledningstimer og to ganger i uken ha språkkurs. Så vi løper imellom praksis og veiledninger og språkkurs i tillegg til at vi har mye arbeid innen for praksisen å gjøre. Vi skal også skrive praksisoppgaven som nevnt tidligere. Den rommer 7200 ord og for oss som har valgt utenlandspraksis må vi skrive deler av oppgaven på engelsk. Det er mye å ta fatt i, så vi får stå på! Neste uke er vi allerede halvveis, med tanke på de 300 timene vi må ha.

Når vi kom hjem fant jeg og Kristin ut at vi skulle kle oss ut. Det er jo Halloweeen. Så vi stelte oss og skulle gå på døra til Emma og spør om knask eller knep. Linn var på besøk hos Emma for å farge håret hennes og i det vi banket på døren, lo de av oss. Resten av kvelden var vi sammen.

En vanlig dag på jobb

Denne uken har vi foretatt endel intervjuer omkring brukeren vi skal arbeide med og praksiststedet vi er på. Vi produserer stadig nye ting og i dag synes vi det var veldig morro å få dekorere rundt et lys, istedet for å sy som vi har gjort mye av den siste tiden. Siden jeg og Kristin jobber motsatt av hverandre, må vi ofte sitte igjen for å skrive sammen på praksisoppgaven og andre oppgaver som vi får fra internasjonaltkontor som erasmusstudenter.

Nasjonaldag i Hellas, feiring på Kreta

På mandag var det nasjonaldag her i Hellas/Kreta. Vi stod opp og stelte oss og var klar for feiring. Vi labbet innover til byen og viste ikke helt hva dagen skulle by på. Folkene hadde ikke pyntet seg så veldig så vi følte oss veldig overpyntet og lurte på om vi hadde misforstått siden vi kledde oss opp i finstasen som vi pleier å gjøre når vi feirer 17mai. Vi gikk innover og innover i byen og fulgte folkestrømmen. Det var en veldig varm dag. Det var en parade med mange skolebarn. Alle foreldrene drar for å se barna sine. De var flott kledd i like uniformer. Det var ekstremt mange politimenn der. De hadde hjelm, våpen, skjold og skuddsikker vest. Det så ut som politiet vi ser på nyhetene, når folk kaster stener og det er store demostrajoner. Heldigvis ble det ikke noe slik voldlig demostrasjon. Det var en gruppe mennesker som gikk med fane og sa noe på gresk som kunne ligne på en demostrasjon etter at paraden var feridg. 

Videre satt vi oss ned og spiste mat midt i byen. Det var kosleig å være med på denne feiringen. Vi tittet i turistboder og Emma og Linn fikk shoppet litt julegaver. PÅ vei hjem stoppet vi og tok en drink. Vi fant også en spillehall. Jeg kjente jeg plutselig ble et barn igjen. Løp rundt der og ville prøve alt. Et lite kick rett og slett.

En av de fineste dagene jeg har hatt her nede. Det var veldig koselig!

Shopping med dagsenteret

I dag har jeg vært med å handlet inn materialer til dagsenteret. Når jeg og Kristin møtte opp på dagsenteret i dag, var vi begge nokså i svime av trøtthet. Bare en av oss kunne med og Kristin var så grei og lot meg få bli med. Vi trodde jo at det bare var en butikk altså hobbybutikk som i Norge.




Neida! Tror vi kjørte rundt hele byen og var i ca 11 butikker. Jeg var utsultet og sliten når jeg kom tibake. Det var jo morro å se og få være med. Jeg fikk shoppet litt for meg og Kristin også som har blitt hekta på å lage makrame armbånd.

Sitzing, Kino & Aquarium besök

Når Emma og Kristin fikk besøk av sine kjære måtte jeg og Linn finne på litt anna. Vi tilbringte hele helgen i Heraklion. Lørdagen gikk til shopping og kino besøk. Vi så filmen The family. Vi kjøpe en veldig stor poppcorn som vi skulle kose oss med. Filmen var ok. Følte i ett sekund at jeg var i Norge. Før Kinoen startet spiste vi på restaurante.

Restaurante før Kino

Videre til Søndagen. Vi daffet skikkelig på morgenen og kom oss senere avsted ut. Vi skulle en tur til Aquariumet som vi trodde lå rett borte i byen her. Vi tustet rundt og tok en liten sitzing tur innom the fortres. Vi gikk langs en borg/demning og så en liten trapp vi kunne gå opp. Der gikk vi opp og jeg stoppet for å ta litt bilder. Ut av intet kommer det en mann og jeg går nærme kanten for å slippe han forbi. Han spør om noe og linn sier til meg, han lurer på om han skal ta bilde av oss. Jeg svarte nei og vi snudde og gikk andre vei. Det er veldig smalt på der vi går. Mannen følger etter oss. Vi går og går og ser etter en trapp til å komme oss ned men finner ut at vi må snu. Vi snur og vi går forbi mannen. Linn kikker bak og meddeler at han nå følger etter oss igjen. Ubehgaelig. Vi kommer oss ned igjen på bakken og går ut mot byen igjen. Vi stopper opp slik at mannen kan gå videre. Han går forbi sakte og går å kikker bak hele tiden. Så smyger han seg bak en vegg og setter seg på en benk. Når vi passerer, reiser han seg opp og går litt etter oss før han snur. Ekkel følelse.

Heraklion

Videre labber vi opp i gatene og tror at vi er fremme ved Aquariumet. Jeg måtte selvfølgelig innom starbuck og kjøpe litt gaver. Så jeg spør likeså godt hvor aquariumet er. Kjapt fikk vi informert at det var nokså langt vekke. Vi går til buss stasjonen. Når vi kommer til bussstasjonen går vi inn og finner en buss som går til aquariumet og kjøper billetter. Vi sitter og venter på bussen og plutselig sier Linn. " Nei, se der er mannen igjen". Da ble vi skeptiske, vi så mannen som fulgte etter oss. Vi har gått en time for å komme til bussstasjoen. Heldigvis gikk ikke mannen inn på samme buss.

Så ankom vi aquariumet. Det var ikke stort men gøy å finne på noe. Det var mye fisk i alle varrianter. Det mest spennende å se på var haier og ei skilpadde som både meg og Linn ble glad i.

CreteAquarium

Kjærestene innvandrer Kreta

Hei hei!

Nå er det en stund siden jeg har fått blogget. Nå begynner vi virklig å finne oss tilrette i byen. Ting går av seg selv og dagene er fulle av gjøremål. Emma og Kristin har vært så heldige og har/hatt besøk av sine kjærester. De landet på lørdagen i Chania, så de har tilbringt helgen der og i Retymno. På Mandagen kom de tilbake til Heraklion. Jeg har foretatt et kort intervju av Kristin og Emma.

Hvordan var det med besøk av kjærestene deres? 
Kristin: "Koselig med besøk! Det beste er vel når vi har reist vekk, fått den frihetsfølelsen med å reise bort i helga. Leve litt som turister."

Emma: " Veldig godt å ha besøk fra noen hjemme, spesielt kjæresten. Det å ha noen andre å snakke med, snakke om ting hjemme og ikke minst litt kroppskontakt. Det var veldig deilig og koselig å komme seg litt vekk, bort fra praksis og hula mi. Jeg fikk også slappet av skikkelig og ikke tenkt på praksisen en plass."


Hva har dere gjort? 
Kristin: "Vi har vært i Rethymno hele helga, Emma og Simon kom til Retymno på Søndagen. Vi lå på stranda, kikka rundt i byen og var ute å spiste".

Emma: " Første natt i Chania og andre natt i Rethymno. Når vi kom til Heraklion var det morro å vise han rundt i mine nårværende omgivelser. Der er her jeg bor nå liksom. Pengene fløy når han var her, vi spiste ute hele tiden omtrent. Men det var også det som gjorde så godt også. Være litt turist og ikke tenke på noe anna enn jeg og Simon. Skulle ønske han kunne bli her lengre, og savnet er støre nå enn det var før han kom. "


Eller noe annet?
Kristin: " Har ikke gjort så mye mer egentlig."

Emma: " Jeg fikk også krydder og leverpostein av han, og nugatti av mamma".

Impotert Norske matvarer. Happyface!

Kosehelg i Rethymno

I helgen pakket vi ryggsekkene og reiste med buss til nabo byen Rethymno. Bussen tok ca 1 1/2 time. Vi fikk et hotel for en natt til 150 No. kroner med standaren 4 stjerners. Det var en fin leilighet som vi alle fire bodde sammen i. Hotelet lå rett ved stranden, noe som var veldig greit. 

Vi har kost oss på stranden med massange, spist alt for mye god mat, fått med oss litt fotball og shoppet litt. Det var utrolig deilig å komme seg vekk fra storbyen, Heraklion og til turiststedet Rethymno. Vi hørte mange norske stemmer og de fleste som var der var turister og pensjonister. Når vi dro hjem på søndagen var det nesten litt godt og komme "hjem" til leiligheten. Vi begynner å komme inn i rutiner og mønster slik som vi har hjemme i Norge.  Nå er vi klare for ny uke. Jeg har hvertfall startet uken med en dag i praksis, handlet inn mat for uken, vasket leiligheten og hatt en god treningsøkt. God natt! 

Frivillig på foreldremøte

Da har jeg (Emma) og Linn vært på foreldremøte i barnehagen. Det var litt av en opplevelse! Vi kom 10 min før tiden, og møtte de ansatte i døren, de hadde rigget til med kaffi, te og kake. Jeg og Linn satte oss ned (for å kapre en grei plass) før foreldrene kom. Kl var 18, og møtet skulle ha startet. Den første foreldren kom kvart over. Og de andre kom diltende etter det. Det har seg slik at her på Kreta har de noe som heter det akademiske kvarter. Å komme et kvarter for sent er dermed helt lovlig og normalt. Det var også noen som hadde med seg barna sine. De var i naborommet og leket. Det var igrunnen veldig forstyrrende etter som de bråkte og gikk ut og inn av det rommet hele tiden. Kom med leker til foreldrene, måtte på do og hadde spørsmål osv til foreldrene. 

Kl er halv 7 og møtet har startet. Lederen snakker helt alene i starten (ca i en time). Tror hun snakker om programmet, og Linn hørte hun nevnte "pedakogisk" inni en setning. Etterhvert blir en mor dratt med i samtalen og hun og lederen samt de andre ansatte prater. De andre sitter helt i ro. Men hvem vet, kanskje de snakket om barnet hennes? Stolene vi satt på var barnestoler. Med andre ord veldig vonde! Flere fedre reiste seg opp, gikk litt rundt og flyttet seg bak lederen for å sitte på en "voksenstol". Det var også flere telefoner som ringte. Foreldrene svarte på tlf, satt å pratet litt i den (under møtet, i samme rom), og noen gikk ut for å prate videre. Det virket med andre ord som om foreldrene ikke tok møtet så seriøst. En far spurte lederen om hun kunne gjenta det hun sa. Da svarte hun at han burde ta notater. Alle så på meg og Linn og lo. Vi satt å skrev for harde livet. Vi hadde ingen aning om hva de snakket om. Snakket de om barna, programmet eller om fritiden? Vi hadde ikke peiling. De lo og smilte innimellom, mens jeg og Linn bare satt der og så dumme ut. Det var også en av fedrene som sa til Linn at barnet hadde fortalt at vi var fra samme land som julenissen. Litt koselig at barna snakker om oss ihvertfall, og forbinder oss med julenissen! Så nå har vi opplevd et foreldremøte! Lite struktur, vonde stoler, kjedelig møte og forstyrrende barn.

Praksisen til Hanne og Kristin

Nå har vi fått en endelig plan på hvordan vår praksis kommer til å bli. Det har vært et utrolig sirkus og mange hjerneceller ble satt fart på slik at denne kabalen skulle gå opp. Denne uken har Kristin jobber morgenprogram som er fra 9.00-15.00  fire ganger i uken. Tirsdagen er studiedag. Morgenprogramet er på dagsenteret. Der har de ulike klasserom hvor de gjør ulike aktiviteter. Det er blandt annet et klasserom hvor de nå fortiden lager julekort. Et annet rom lager de krus,askebeger, boller osv av kjerramikk og et annet rom hvor de lager dekorasjoner til jul og annet julepynt. Kristin har sittet i dekorasjonsrommet denne uken. Der har hun laget forskjellig julepynt sammen med en gjeng flott folk. Kristin har laget lys med pynt på, juletrepynt og en tavle som man kan ha notatlapper på. For min del har jeg hatt kveldsprogram denne uken.

Disse har jeg og Kristin laget i dag

Laget perlestjerne i dag!

Jeg har hatt kveldsprogram denne uken. Det er fra 14.00 til 20.00. Jeg kommer på dagsenteret og er der en time sammen med Kristin og lager ting. Senere mot kvelden er jeg sammen med fire personer med diagnosen autisme. Dette kaller de kveldsskole og dette skal være deres "fritid". De skal få gjøre som de vil og det finnes ingen faste opplegg. Når kvelden er over, sitter jeg på med minibussen som kjører meg helt hjem til døren. Det at jeg blir kjørt hjem er noe av det jeg ble mest glad for. Jeg gruer meg sån til å ta buss og gå alene i mørket her nede. Stort pluss i boka! For min del synes jeg det virker veldig greit på kvelden. Jeg har hatt fri Tirsdag, som er samme dag som Kristin. På denne dagen gjør vi skolearbeid. På Torsdager har jeg morgenvakt sammen med Kristin. Når en uke er gått skal jeg og Kristin bytte ukeprogram og dette gjør vi hver uke. Vi er glade for å ha et opplegg og kjenner på at dette har skapt mer trygghet rundt oppholdet her på Kreta. Både Kristin og jeg har kjent på at vi nå blir mer inkludert i arbeidet og menneskene på dagsenteret og på kveldsskolen tar mer kontakt med oss og vi føler vi kommer mer inn i arbeidsmiljøet. Det er enda litt vanskelig med språket. Vil gjerne dele en historie som vi begge opplevde i dag.

Produserer julepynt til en basar som skal være nærmere jul

Jeg og Kristin jobbet sammen med folkene på dagsenteret. Da sa han ene noe til oss. Vi skjønner ingenting og det er ingen til å oversette. Vi skjønner etterhvert at personen introduserer seg selv og vi hilser. Personen fortsetter å snakke og vi ler, smiler og sier ja ja ja... fordi vi vet ikke annet å gjøre. I et øyeblikk finner Kristin ut at hun nå skal prøve å snakke med personen. Hun drar frem en liten blå bok som er en bok om Gresk. Der står det på Norsk, Gresk og hvordan det uttales på Gresk. Hun prøver seg og personen svarer. Det var morro å kommunisere på denne måte. Når man hører og forstår hva personen sier er det lettere å bli kjent med personen og se mer personlighet. Senere fikk både jeg og Kristin en lapp med skrift på. Denne måtte vi ta med oss. Vi hadde pause og Kristin spurte en av lærerene om han kunne oversette. På lappen stod det. Kjære Kristin/Hanne, jeg inviterer deg til bygda mi for å se på tegninger.

God natt godtfolk!

Sykefravær til topps!

Nok en uke går mot slutten. Emma har ligget syk hele uken. Linn har også vært syk men har kavet seg ut av sengen og dermed gått i praksis noen av dagene. De to stakkerene har ligget inne dag inn og dag ut. Utrolig kjedelig. Vi kjenner vel alle på følelsen av å ville være hjemme hos mamma når vi er syke. Ikke minst spise den norske maten! Det er nå, når vi lever hverdagslivet her på Kreta, vi legger merke til de små ting som vi ikke skulle tro hadde så stor betydning der hjemme i Norge. Vi har kjent mye på følelsen av " oh! fikk lyst på kjøttkaker, oh! fikk lyst på brunost, oh! fikk lyst på suppe".  Vi går her oss fire dagene lang og kan ikke bare ta turen innom en venninnene eller familie. Vi kjenner på savnet og av og til kan hvertfall jeg kjenne en liten hjemselklump i magen.  Uansett så har Emma og Linn hatt noe lignende en kraftig forkjølelse, feber tedenser og kvalme. Jeg og Kristin har vært i Praksis hver dag. Må innrømme at jeg selv har vært meget forkjølet. Vi tror det kan komme av høst her nede, et annet klima i kombinasjon med varmepumpene her nede som blåser kald luft på rommene våre.

Fredag 4.10-13

I dag møtte jeg og Kristin opp ved internasjonalt kontor ved universitetet. Vi fikk beskjed om at vi skulle avsted å se på skolen vi kanskje kunne bytte praksis til men at det var lite sannsynlighet for at vi kunne bytte til den. Jeg og Kristin satte oss ned i kantina. Vi sa ingenting til hverandre. For min del kjent jeg meg fysisk dårlig. Det høres ut som vi klager mye men vi forteller bare hvordan den økonomiske krisen her i Hellas også rammer oss som erasmusstudenter. Det er ikke folkene ved internationalt kontor som gjør en dårlig jobb. De gjør det de kan for at alt skal gå som normalt. Jeg kommer nærmere inn på det tema senere i innlegget. Kl.11.00 dro vi med veilederen vår å besøkte skolen vi kunne ha vært på. Vi kan ikke være på skolen, nettopp fordi det ikke finnes noen lærere på skolen. Dagene slutter kl11.00. Det var ingen på skolen når vi kom, alt var stengt. Til nå hadde de ca 6 lærere og de manglet 24 lærere. De vet ikke når de får tak på de 24 lærerene, det kan ta 1 uke, 2 uke 3, uke osv. For oss vil det ikke være mulig nettopp fordi det er for risikabelt og antall timer ikke vil gå opp. Vi blir derfor nødt til å fortsette der vi er. Slik vi ser det nå, skal jeg og Kristin jobbe samme dager bare omvendt. En av oss går morgenprogram og den andre kveldsprogram annen hver uke. Vi har ordnet slik at vi får de timene vi skal. Vi skal også jobbe en dag sammen men i forkjellige grupper og klasserom. Vi håper nå å få til en studiedag som gjør at vi kan få muligheten til å skrive på oppgaven sammen, så vi ikke trenger å bruke helgene på det.

Det har vært en speisell dag i dag. Hvertfall for meg. Siden jeg skriver vil jeg dele min opplevelse og følelser som har vært i dag. Kl 12.00 hadde alle erasmusstudentene et møte med internasjonalt kontor. En mann gav oss endel informasjon. På grunn av den økonomiske krisen som har rammet Hellas har  regjeringen kuttet ned budsjettet ved universitetet veldig mye. Internajonalt kontor ved T.E.I universitet har gått fra å være 5 ansatte til 2. Det vil si at de ligger etter og mannen sa at han for første gang måtte gå bakover i karrieren og ikke fremover. Mange av kursene erasmusstudentene skal ta her på kreta har ikke startet enda og det er mulighet for at noen av dem ikke starter. Det vil si at det er mange som kanskje ikke får nok studiepoeng som de trenger. Dette gjelder ikke oss. Vi skal ha praksis. Det som sjokkerte oss var at når som helst kan de to som er på internasjonalt kontor bli sakt opp. De kan miste jobben når som helst. Jeg synes det var helt utrolig at de enda klarer å smile og spøke når de hver dag går med tanken om at i dag kan jeg miste jobben min. Jeg ser på dem med store øyner.

Videre i dag har det vært mange inntrykk og alle forventninger som vi har hatt til praksisen er så godt som borte. Alt er forandret. I et øyeblikk føltes det på kroppen som at verden gikk under. Jeg så ingen lyspunkter. Jeg og Kristin var veldig slitne. Min utstråling var av den værste jeg selv har opplevd. Jeg kjente at jeg var veldig pesimistisk. Jeg følte en trang til å ta neste fly hjem fordi alt var så ukjent, vi viste ingenting og ingen viste noe og jeg følte plutselig jeg hadde takket ja til noe som var veldig utrygt. Følelsen av at jeg aldri vil få vite om jeg kommer meg igjennom praksisen, gjorde at jeg slang teite kommentarer til de andre jeg var med og hode var helt borte fra den vanlige verden. Jeg viste utenlandspraksisen ville by på utfordringer, men ser nå at utfordringene kom på andre plasser enn tenkt.  Senere når jeg fikk være alene i leiligheten, fikk jeg roet "panikken" som rammet hele tankegangen min. Jeg er en person som er vant til å være endel alene og derfor flink til å motivere meg selv. Jeg fikk tankene på andre spor. Jeg bestemete meg for å klare denne praksisen, koste hva det koste vil. Får jeg en kjip praksis så får jeg en kjip praksis. Det som står i hode mitt nå er at jeg skal kjempe meg igjennom så langt som mulig og helst til fullført praksis. Ta en dag av gangen og prøve å holde positive tanker i luften. Jeg tenker at når jeg blir vant til forandringen her nede blir oppholde bedre. Motto mitt til denne praksisen er en setning som min mamma alltid har sakt til meg: Gjør ditt beste og mer kan du ikke gjøre!

Det som kanskje har vært vanskeligst denne uken er det at det ikke finnes noen å hendvende seg til, som kan snakke vårt språk. Jeg og Kristin prøver å snakke og forstå internasjonalt kontro og blir forvirret og spørr mange ganger men fremdeles ikke forstår. Jeg skulle ønske det fantes en person som kunn være vår tolker, noen som kunne se de to sidene og hjelpes oss. Det jeg har lært er at her nede må vi kunn forholde oss til de som er her nede. De norske øyner må legges vekk, noe som er veldig vanskelig. Kommunikasjon må skje med menneskene her nede, i den forstand at vi er som dem. Jeg må gå inn i deres verden, leve på deres måte og selv kjenne på hvordan den økonomiske krisen for menneskene her er. Jeg er i denne tiden en del av dem og jeg kjenner det. Jeg kjenner det godt på kroppen.

Derfor vil jeg beklage til alle som blir preget av mitt stemningsleie for tiden. Det går opp og ned og jeg trenger litt pauser for å finne motivasjonen og klarne tankene igjen. GOD HELG!

Praksisen til Hanne og Kristin

Tjaaa... hvor skal man begynne. For et halv år siden søkte vi utenlandspraksis. Vi har fått lite informasjon fra dag 1, i denne lange søkeprosessen. Som det vises på tidligere innlegg på bloggen, har forberedelsene vært mange og mye energi og tid har gått til å komme oss ned her vi er i dag. Derfor har vi gledet oss over å endelig få kommet ned og starte praksisen. Noe av det som vi ble lovet var at vi alltid skulle jobbe sammen to og to på samme praksis sted, gjennomføre tiltak og arbeide sammen og skrive praksisoppgaven sammen. Fra UIA har vi krav. Praksisen er på 300 timer. I tillegg må vi ha et språkkurs her nede på Kreta som varer i 4 uker  med ca 4 timer per uke som også inneholder eksamen. I tillegg til 300 obligatoriske praksistimer skal vi skrive en oppgave på 7200 ord. Vi skal også skrive en lærekontrakt, som også har sine krav.

Første uke for meg og Kristin har vært veldig tøff. Veien til skolen er slik. Gå 5 minutter til bussstoppet. Gå på riktig buss i denne enorme store byen. Folk overalt og de snakker høyt og trafikken her er helt vill. Etter 20 minutter på bussen må vi presse oss ut av bussen for å komme av. Derifra må vi gå nye 20 minutter til dagsenteret. Når vi kommer frem er vi tappet for energi. Varm og tung luft og vi kunne trengt en dusj når vi endelig er kommet frem. Denne uken har vi vært på dagsenteret fra 9.00 til 13.00 og ellers 9.30 til 14.30. Vi fikk besjed at vi kunn kunne gå sammen den første uken. Derretter hadde de satt meg og Kristin opp til å jobbe en dag og en kveld.  Den som skulle jobbe dag, jobber man-tir-ons-tor og fikk 6 timer per dag. Det er en veldig fint med tanke på de obligatoriske antall timer vi må nå. For den andre personen som måtte jobbe kveld skulle gå fra kl 17.00 til 20.00 tre ganger i uka. Vi sa klart i fra at det ikke gikk i forhold til hvilke krav UIA hadde til oss samt at språkkurset også skal inn en plass i timeplanen, og vi vet ikke når disse timene er eller starter. Vi får ikke godkjent språkkurset som obligatoriske praksistimer heller.  Damen på dagsenteret sa at det måtte bli slik fordi jeg og Kristin ikke kunne gå samtidig på grunn av at det ble for mange folk på området. Vi sa igjen at vi ble nødt til å gå sammen fordi vi skulle skrive oppgave sammen og gjøre tiltak sammen, vi måtte ha en dag til å skrive på oppgaven sammen og at antall timer ikke gikk opp. Vi fikk beskjed om at vi måtte skrive oppgaven alene og følge det hun hadde satt opp. Videre i uken har vi mailet og ingen har hørt på oss. Vi har grublet på hvordan den ene av oss skal kunne klare å komme igjennom praksis når det ikke har vært muligheter for å få nokk timer. Vi har vært bekymret for å ta den lange bussturen alene, spesielt på kveldstid. Det er også slik at den ene ville ha jobbet kveld og de andre tre dag. Dette ville ha gjort at den ene ville blitt helt alene, utelukket fra de få man kjenner her på Kreta. Det kunne ha fungert hjemme i Norge, men her nede har man ingen andre venner, bekjente eller familie. I Heraklion, spesielt her vi bor er det farlig å gå alene så personen ville blitt innelukket i leiligheten hele dagen.  

Ups, havna på feil buss, hoppet av og venter på riktig buss. Morgenstund har gull i munn!

En kaffekopp på universitetet før det positive møtet!

Hvem skal vi henvende oss til? Skal det være slik? Vi vil hjem om praksisen skal være slik? Mange spørsmål i hodene våre. Forventningene vi har hatt har ikke blitt møtt. Jeg og Kristin ringte i all fustrasjon til den nye læreren vår ved UIA. Da fikk vi beskjed om at det ikke var henne vi skulle kontakte. Vi måtte kontakte internationalt kontor her nede. Det var de som var "henne". Men hun prøve å gi tips om hvordan vi kunne løse situasjonen og sendte en mail til veilederen vår her nede for oss med de sprøsmålene vi hadde. Vi skrev også en mail til vår veileder her nede og hun skulle snakke med dagsenteret. Vi gikk på jobb og hver dag fikk vi beskjed om at slik kom det til å bli. Når vi ikke så noen endringer tok vi kontakt med vår kjente og kjære lærer som egentlig nettopp har gått av med pensjon men som enda er litt med oss som lærer. Det var Kristin som hadde det behov for å skrive hva hun følte. Dette var vårt siste desperate forsøk før vi nesten gav opp og tankene om å reise hjem for å klare å bestå praksisen var til stedet. Raskt fikk vi svar fra henne. En lettelse fløy igjennom kroppene våres da vi leste setningen. " Dette var merklig" og vi fikk forståelsen av at det ikke skulle være slik som vi hadde fått opplevelsen av. Vi fikk også svar på mailen fra veilederen vår her nede som sa at hun hadde snakket med damen på dagsenteret. Neste dag skulle vi i møte med veilederen vår her nede. Vi viste henne timeplanen og hun ble også overrasket fordi det var ikke dette hun hadde blitt enig med damen på dagsenteret om. Vi ble så lettet over forståelsen og over å bli forstått. Det at vi hadde vært forvirret gav mening, nettopp fordi dagsenteret ikke gjorde som internationalt kontor sa de skulle. På møtet prøve vi å finne en løsning og veilederen vår skulle ta kontakt med damen på dagsenteret igjen. Mot slutten av møte sa veilereren vår at om vi ikke følte at dette var greit, nettopp fordi vi enda må gå en på dag og en på kveld annehver uke så måtte vi si ifra. Møte endte med at vi i morgen skal møte ved T.E.I ( universitetet) og derifra kanskje få være med å se på en ny praksisplass. Nå venter vi i spenning på om vi kan bytte praksisplass. Vi er avhegig av at det er en sosialarbeider på neste praksisplass. Det er en skole for funksjonshemmede. På grunn av den økonomiske krisen er det mulighet for at det ikke er noen lærere eller sosialarbeidere. Vi må ha en sosialarbeider på praksisstedet fordi vi har en lærerkontrakt. Skal vi nå målene i lærerkontrakten må vi ha noen å vise og lære oss, slik at målene blir oppnådd. Vi har hatt en forferdelig uke men null energi og mye bittherhet. Vi er lettet i dag og ser lysere på praksisen. Følelsene er sterke fordi vi har ofret så mye for å kunne få ha praksis utenlands og vi blir også forvirret når det er et nytt land og språk og en anna verden. Bare det å finne riktig buss og gå av på riktig plass tar mye energi. Nå håper vi på en videre bedre praksis! Kommer mer om praksisplassen vår når vi vet sikkert hvor vi skal ha praksis. 

TAKK FOR MEG! 

Praksisen til Linn og Emma

Linn og Emma har praksis i en barnehage og har hatt sin første uke der. I barnehagen er det tre avdelinger. En for føreskolebarn som har undervisninger og to avdelinger for barn i alderen 2 til 5år. De tre avdelingene er for det meste sammen men i noen timer er de separerte. Første uke observerte de og lærte navn og litt greske ord. De lærte rutinene og gjorde seg kjent med stedet.

De synes barnehagen er nokså likt barnehagen hjemme i Norge. Det som er forskjellig er at den økonomiske krisen her i Hellas gjennspeiles i hvilke resurrser ulike organisasjoner har. I barnehagen merkes dette ved at det er for mange barn i forhold til ansatte. Den ene ansatte ved barnehagen fortalte at hun kunn fikk betalt for 3 timer om dagen men at hun ofte var der full dag(8timer) for å hjelpe. Det kan også merkes ved at barna har med egne matrialer som de trenger. Foreksempel tusjer, disse må de selv ta vare på og mister de tusjene får de ikke nye.  videre blir tiltak som time out brukt men ikke fulgt godt nok opp dette gjør at tiltake får en mindre effekt.

Barnehagen inne. Bilde til høyre er alle lekene de har! 

Hele utearealet i barnehagen.

Når det gjelder språk og forståelse tar det mye energi. Kommunikasjon i utfordrene situasjoner som at barna krangler er vanskelige å takle når man ikke kan språket. Det brukes mye tid på å forstå barna og man er avhengig av en "tolker" mye av tiden. Dette gjør også at det tar lengre tid å bli kjent med barna og praksisstedet samt at energinivået tappes. Været  merkes på kroppen. Varm tung luft som kan minne om været hjemme, når torden er på vei altså "lomemert" eller trykkende, gjør at vi alltid føler oss slitne, trøtte og tung i hodet. I tillegg er det sterk sol. Er det sterk sol eller regn blir det mye innetid. Når man da er inne en hel dag blir luften tung og varm.

Tilslutt er det fint å nevne at praksisstedet til Linn og Emma er veldig greit. De jobber fra 9-15, 4 dager i uka og har studiedag på fredager. Tiden disponere de selv. De ansatte er hyggelige og behjelplige og tar godt vare på dem. Fin første uke :)

En dag på universitetet!

I dag hadde vi en avtale med en av de ansvarlige på internasjonalt kontor i Heraklion på universitetet T.E.I of Crete. Vi tok en taxi fordi vi var så usikre på bussene. Når vi ankom universitet følte vi oss litt utilpass i det vi gikk opp trappene og mange blikk møtte oss. Vi var spendte, nervøse og viste ikke helt hva vi gikk til eller hvordan denne dagen skulle bli. Det som møtte oss var en bygning som var dekket av slitt mur med mye tagging. Muren var som en sirkel med åpning i midten. Hundene lå langflaten på bakken. Det så ut som det ikke var liv i dem, noe det heldigvis var. Vi syntes skolen så mer ut som en high school enn et universitet. Vi er nokså heldige som har et så fint, nytt og moderne universitet her hjemme i Norge. Vi spurte i en tilfelding luke om de kunne vise oss hvor avdelingen vi skulle på var. En hyggelig dame fulgte oss og vi kom frem til kontoret hvor vi møtte en spøkefull dame. Skolen er preget av mindre bemanning og minsket lønn.Vi kom inn på et kontor hvor tre av fire små kontorer var tomme. Damen vi skal ha som veileder hadde mye å gjøre. Vi ble imponerte over alt hun klarte å få til på så kort tid og hvor mange baller hun hadde i luften på en gang.

Vi satt å fylte ut litt papirer og deretter kom tre andre erasmus studenter fra Spania og fikk informasjon sammen med oss. De skulle ta kurser og være der i 6mnd. Vi snakket litt med dem og synes det var godt å møte noen som var i samme situasjon som oss. Like forvirret og nyskjerrige som oss. Vi var ut og inn av kontoret til veilederen vår og når vi stod og ventet, traff vi ulike erasmus studenter. Hun ene vurderte å reise til Norge i februar og spurte oss om spørsmål og vi fikk kontakt med henne. Vi skal senere treffe henne igjen å svare på spørsmålene hennes, kanskje har vi noen til henne.

Vi fikk siden treffe en annen dame. Hun viste oss rundt på skolen. Vi gikk innom mange kontorer og hilste på mange lærere. Alle smilte, ønsket oss velkommen og var så kjærlige og åpne. Så fikk vi kjøpt oss bussbiletter i en kiosk. Vi kjøpte ett par og fikk stundent rabatt. Så spurte vi noen om hvilken buss vi skulle ta. Vi ventet på en men så kom en annen buss som vi tok sjangsen på. Vi spurte busssjoføren om vi kunne ta den og vi tror han skjønte hva vi sa. Ikke alle er like flinke i engelsk der nede. Ofte de unge som kan engelsk godt og de eldre som kan mindre eller ingenting. Vi hoppet på og etterhvert ropte busssjoføren bak til oss at her skulle vi gå av. Vi satte pris på at han husket på oss. Nå vet vi hvor vi skal ta bussen fra og til. Vi fikk litt mer infromasjon, nye kunnskaper og nå sover de fleste av oss uten om meg som blogger. God natt !

Film 1.

  

Film fra Gardermoen til Chania. To dager hvor vi bare koser oss og lader opp etter todagers hjemmeeksamen. Vi sjekker ut Chania som er en utrolig fin by. 

Hvor er postkontoret?

I dag våknet vi litt sent. Kristin, jeg og Linn tok en tur på lidel og kjøpte frokost og diverse mens Emma ventet hjemme. Vi gikk innom et bakeri hvor vi fikk ferskt brød. Vi satt alle sammen og spiste i Emma sin leilighet. Sener gjorde vi oss klare for en tur på stranda. Før dette måtte Linn en tur til postkontoret. Hennes sekk ble frastjålet i Chania på hotelet. Personalet der sa det var trygt og sette bagasjen i lobbyen, noe som det viste seg og ikke være. Linn og Kristin besøkte politistasjonen i Chania og fikk ordnet med papirer. Derfor i dag har vi leitet etter postkontoret. Vi gikk og gikk. Vi kom frem til en plass som skulle være postkontoret, men derifra ble vi sendt videre fordi der var det veldig dyrt å sende post. Så kom vi til neste plass vi ble sendt til. De sendte oss over gata hvor Linn måtte snakke med noe andre. Så når Linnn kom ut sa hun at vi måtte gå enda lengre. Vi gikk innom hovedgatene her i heraklion og det vi trodde var byen viste seg og være små delere av denne store byen. Midt i Heraklions tralve markedsgater fant Linn postkontoret. Vi ventet utenfor og det tok litt tid, nettopp fordi det kunn var en som betjente postskranken. Vi var utrolig slitne men klarte fordiom å shoppe litt på veien hjem.

Kveldshumor

I dag har vi endelig ankommet Heraklion og flyttet inn i leilighetene våre. Vi tok buss fra Chania. Bussturen tok ca 3 timer. Når vi kom frem til buss-stasjonen her i Heraklion, stod Jenny og Maria fra ESN TEI of Crete klare for å ta oss imot med kyss på hvert kinn. De kjørte oss til leilighetene og viste oss rundt, snakket med huseieren for oss og deligerte ut leilighetene. Vi ser frem til å bli kjent i byen. Her har dere litt bilder fra Hanne og Emmas kveldshumor .God natt !

Hanne tester ut Emma sin leilighet

Emma som pumba og Hanne som Sheldon. 

En dag på stranda i Chania!

Andre dagen i chania. I morgen reiser vi til Heraklion. Vi blir hentet av ESN T.E.I of crete her i Chania. Dagen i dag har vi tilbringt på stranda. Utrolig vakkert. Vi har kost oss veldig! I kveld bestiller vi oss litt pizza. Noen har et glass vin andre et glass cola. Vi har det så langt veldig bra. Ser frem til å se leilighetene våre i heraklion.

Fra kristiansand til Kreta!

Nå er vi kommer trygt ferm her på vakre Kreta. Vi har leid oss leiligheter midt i chania. I går når vi kom, reiste vi ut i byen og tittet. Vi spiste på restaurante i gamlebyen. Vi er helt overveldet over hvor fint det er her og ser vikrelig frem til å bli værende her frem til jul.

FÅTT LEILIGHETER !

Endelig etter lang tid har vi fått oss leiligheter. De ligger sentralt og er i en byggning som en mann leier ut. Vi får en leilighet hver. 2 av oss i en etasje og 2 av oss i en annen. Det koster oss 2700 no. kr å leie per mnd med alt inkludert. Betaler vi litt mer får vi det vi trenger av kjøkkenutstyr og puter osv. Tre av oss får balkonger og byggningen har et eget treningsstudio. Vi er så fornøyde og gleder oss masse til å flytte!

Woooop, alt det vi kan ordne !

Nå har vi fikset oss flybillett, komfort togbillett til flyet og meldt oss inn i ANSA. Medlemskapet koster 250,- for et halvtår. Senere bestiller vi vår forsikring igjennom dem. Vi har kommet frem til at denne forsikringen passer oss best. Tips vi har fått er at alle har samme forsikring når vi reiser sammen til utlandet. Effektiv dag!