Praksisen til Hanne og Kristin

Nå har vi fått en endelig plan på hvordan vår praksis kommer til å bli. Det har vært et utrolig sirkus og mange hjerneceller ble satt fart på slik at denne kabalen skulle gå opp. Denne uken har Kristin jobber morgenprogram som er fra 9.00-15.00  fire ganger i uken. Tirsdagen er studiedag. Morgenprogramet er på dagsenteret. Der har de ulike klasserom hvor de gjør ulike aktiviteter. Det er blandt annet et klasserom hvor de nå fortiden lager julekort. Et annet rom lager de krus,askebeger, boller osv av kjerramikk og et annet rom hvor de lager dekorasjoner til jul og annet julepynt. Kristin har sittet i dekorasjonsrommet denne uken. Der har hun laget forskjellig julepynt sammen med en gjeng flott folk. Kristin har laget lys med pynt på, juletrepynt og en tavle som man kan ha notatlapper på. For min del har jeg hatt kveldsprogram denne uken.

Disse har jeg og Kristin laget i dag

Laget perlestjerne i dag!

Jeg har hatt kveldsprogram denne uken. Det er fra 14.00 til 20.00. Jeg kommer på dagsenteret og er der en time sammen med Kristin og lager ting. Senere mot kvelden er jeg sammen med fire personer med diagnosen autisme. Dette kaller de kveldsskole og dette skal være deres "fritid". De skal få gjøre som de vil og det finnes ingen faste opplegg. Når kvelden er over, sitter jeg på med minibussen som kjører meg helt hjem til døren. Det at jeg blir kjørt hjem er noe av det jeg ble mest glad for. Jeg gruer meg sån til å ta buss og gå alene i mørket her nede. Stort pluss i boka! For min del synes jeg det virker veldig greit på kvelden. Jeg har hatt fri Tirsdag, som er samme dag som Kristin. På denne dagen gjør vi skolearbeid. På Torsdager har jeg morgenvakt sammen med Kristin. Når en uke er gått skal jeg og Kristin bytte ukeprogram og dette gjør vi hver uke. Vi er glade for å ha et opplegg og kjenner på at dette har skapt mer trygghet rundt oppholdet her på Kreta. Både Kristin og jeg har kjent på at vi nå blir mer inkludert i arbeidet og menneskene på dagsenteret og på kveldsskolen tar mer kontakt med oss og vi føler vi kommer mer inn i arbeidsmiljøet. Det er enda litt vanskelig med språket. Vil gjerne dele en historie som vi begge opplevde i dag.

Produserer julepynt til en basar som skal være nærmere jul

Jeg og Kristin jobbet sammen med folkene på dagsenteret. Da sa han ene noe til oss. Vi skjønner ingenting og det er ingen til å oversette. Vi skjønner etterhvert at personen introduserer seg selv og vi hilser. Personen fortsetter å snakke og vi ler, smiler og sier ja ja ja... fordi vi vet ikke annet å gjøre. I et øyeblikk finner Kristin ut at hun nå skal prøve å snakke med personen. Hun drar frem en liten blå bok som er en bok om Gresk. Der står det på Norsk, Gresk og hvordan det uttales på Gresk. Hun prøver seg og personen svarer. Det var morro å kommunisere på denne måte. Når man hører og forstår hva personen sier er det lettere å bli kjent med personen og se mer personlighet. Senere fikk både jeg og Kristin en lapp med skrift på. Denne måtte vi ta med oss. Vi hadde pause og Kristin spurte en av lærerene om han kunne oversette. På lappen stod det. Kjære Kristin/Hanne, jeg inviterer deg til bygda mi for å se på tegninger.

God natt godtfolk!